Fargehjulet illustrerer hvordan farger samhandler i virkelige aspekter som design, mote eller visuell kunst. Designere, kunstnere og malere bruker fargehjulet til å forstå det grunnleggende om fargeteori og velge fargekombinasjoner.
Hva er et fargehjul?
Et fargehjul er en visuell representasjon av hvordan ulike farger henger sammen. Hjulet er sirkulært, med primærfarger – rødt, blått og gult plassert i like avstander rundt omkretsen. Primærfargene er også kjent som "rene" eller "ublandede" farger. Blanding av primærfarger skaper sekundærfarger.
For eksempel, når blått og gult blandes, skaper de grønn, en sekundærfarge. Når primær- og sekundærfarger blandes, skaper de tertiære farger. Å kombinere rødt og oransje, for eksempel, skaper den tertiære fargen "rød-oransje."
Komplementærfarger vender mot hverandres motsatte retninger. For eksempel er røde og grønne farger komplementære farger. Når begge fargene blandes, gir de en følelse av harmoni og balanse. Fargehjulet hjelper også med å identifisere analoge farger. Analoge farger vises ved siden av hverandre på hjulet.
Historie og utvikling av fargehjulet
Fargehjulet var Sir Isaac Newtons idé. På det syttende århundre brukte Newton syv farger for å demonstrere forholdet deres. Fargene var rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Han arrangerte fargene i et spekter fra lys til mørk, hver med et tall.
På det attende århundre introduserte Johann Wolfgang von Goethe et fargehjul med 12 farger. Hver av de syv fargene hadde sine komplementærer. Når komplementære farger blandes, skaper de en kontrasteffekt.
Det konvensjonelle fargehjulet er basert på Newtons syv originale spektrumfarger. I dag er arrangementet av fargene kjent som RYB-fargesystemet. Det er standardenheten for å illustrere fargeforhold i kunstneriske prosjekter siden det attende århundre.
Fargehjulet deler varme farger som rødt og gult fra kule farger som grønt og blått. Det påvirker de fleste fargevalg i design.
RED
#FF0000
(255,0,0)
#FF8000
(255,128,0)
YELLOW
#FFFF00
(255,255,0)
#80FF00
(128,255,0)
GREEN
#00FF00
(0,255,0)
#00FF80
(0,255,128)
CYAN
#00FFFF
(0,255,255)
#0080FF
(0,128,255)
BLUE
#0000FF
(0,0,255)
#8000FF
(128,0,255)
MAGENTA
#FF00FF
(255,0,255)
#FF0080
(255,0,128)
Fargehjulkategorier
Fargehjulet deler seg inn i tre kategorier – primær, sekundær og tertiær, med noen underkategorier innenfor hver.
| Fargehjulskategori | Farger inkludert |
|---|---|
| Primærfarger | Rød, gul, blå |
| Sekundære farger | Grønn, oransje, lilla |
| Tertiære farger | Gul-oransje, rød-oransje, rød-lilla, blå-lilla, blå-grønn, gul-grønn |
| Varme farger | Rød, oransje, gul |
| Kule farger | Grønn, blå, lilla |
| Nøytrale farger | Grå, svart, hvit, brun, beige |
| Komplementære farger | Farger som er motsatte hverandre på fargehjulet, som rød og grønn, blå og oransje, gul og lilla |
| Analoge farger | Farger som er ved siden av hverandre på fargehjulet, for eksempel rød, oransje og gul |
| Triadiske farger | Tre farger som er like fordelt på fargehjulet, for eksempel rød, gul og blå |
| Monokromatiske farger | Variasjoner av en enkelt farge, for eksempel lyseblå, mellomblå og mørkeblå |
Primærfarger
Primærfargene er rødt, blått og gult. Disse tre basispigmentene (RYB) bidrar til å skape andre fargetoner. De er i midten og adskilt for å danne en trekant.
Sekundære farger
Primærfarger blandes for å danne sekundære farger som oransje, grønn eller lilla. Disse blandede versjonene av primærfargene omgir primærfargetrekanten.
Tertiære farger
Tertiærfarger er en kombinasjon av både primær- og sekundærfarger og er mellom primær- og sekundærfarger på fargehjulet. Tertiære farger inkluderer rød-lilla, gul-oransje, blå-grønn og mer.
Vanlige blandemodeller for fargehjul
De primære fargehjulsblandingsmodellene er additive, subtraktive og RYB fargeblandingsmodeller.
Additivblandingsmodellen
Additivblandingsmodellen er kombinasjonen av lys ved forskjellige bølgelengder. Den lager forskjellige farger ved å blande primærfargene (rød, grønn og blå). Modellen er avhengig av et fysikkprinsipp. Når to bølger som beveger seg i samme retning blandes, danner de en enkelt ny bølge.
I motsetning til andre blandingsalternativer mister ikke additivmodellen en nyanse når primærfargene kombineres. I stedet skaper det en dristigere farge når to primærfarger blandes. Den additive blandingsmodellen er vanlig innen digital bildeteknologi og belysning.
Den subtraktive blandingsmodellen
Den subtraktive modellen er det motsatte av den adderende blandingsmodellen. I denne modellen, når to farger blandes, danner de en mørkere nyanse. De skaper en svart nyanse når rød, gul og blå blandes.
Tradisjonelle og digitale kunstnere bruker den subtraktive blandingsmodellen for å lage primære og sekundære farger. Det bidrar også til å skape naturlige eller subtile fargevariasjoner i fotografering og utskrift.
RYB Fargeblandingsmodell
RYB-blandingsmodellen er vanlig. Den er basert på både den primære og sekundære blandingsmodellen. De to modellene kombineres for å skape en rekke blandingsfarger. Det var den første miksemodellen og er fortsatt vanlig i digital kunst.
I RYB-blandingsmodellen, når to farger blandes, danner de tertiære farger. Modellen produserer forskjellige nyanser mens du maler eller redigerer med Adobe Photoshop.
RGB vs. CMYK
Det er utfordrende å velge mellom RGB (rød, grønn, blå) og CMYK (cyan, magenta, gul, svart) når du designer bilder. Begge egner seg for print eller digital kunst.
| RGB | CMYK | |
|---|---|---|
| Fargemodell | Rød Grønn Blå | Cyan Magenta gul nøkkel (svart) |
| Farge rom | Tilsetning (lett) | Subtraktiv (blekk) |
| Primærfarger | Rød, grønn, blå | Cyan, Magenta, Gul |
| Bruker | Elektroniske skjermer (TVer, datamaskiner, telefoner) | Utskrift på papir, stoff eller andre materialer |
| Fargeskala | Bredere utvalg av lyse farger | Smalere rekkevidde, begrenset av blekk og utskriftsprosess |
| Filformater | JPEG, PNG, GIF, SVG | PDF, TIFF, EPS |
| Åpenhet | Støtter åpenhet med alfakanal | Må bruke en separat fil eller lag for åpenhet |
| Blande farger | Farger blandes ved å tilsette lys | Farger blandes ved å trekke fra blekk |
| Gamut | Større spekter, i stand til å vise flere farger | Mindre spekter, kan ikke vise noen lyse farger nøyaktig |
| Fargenøyaktighet | Nøyaktig på elektroniske skjermer | Fargenøyaktigheten varierer avhengig av skriver og blekkkvalitet |
RGB
RBG er en fargeblandingsmodell som bruker de additive primærfargene rød, blå og grønn. Disse lyse fargene blandes for å skape andre nyanser. Den blander forskjellige intensiteter av rødt, grønt og blått lys på elektroniske skjermer.
Fargeverdiene til RGB finnes i et enhetsløst område fra 0 til 255. De representerer intensiteten til en farge, med 0 som den laveste.
CMYK
CMYK-fargemodellen er ideell for å lage farger for utskrift. Alle de fire blekkene – cyan, magenta, gul og svart, skaper andre farger på en hvit bakgrunn. Utvalget av farger ved bruk av CMYK er fra 0-100 %. En verdi på 100 % representerer den maksimale mengden av en enkelt farge på den hvite bakgrunnen.
Hvilken bør jeg velge, RGB eller CMYK?
RGB er best for digitale skjermer, mens CMYK er egnet for utskriftsprosjekter. Når du konverterer fra RGB til CMYK, påvirker forskjellene deres utseendet til et design. Som et resultat kan du oppleve et skifte i farge, liv og lysstyrke.
Avvik fra CMYK-blandingsmodellen resulterer i feil fargetilpasning ved utskrift av et prosjekt. CMYK, en subtraktiv fargemodell, skaper farger ved å trekke fra forskjellige nivåer av hvert blekk. Det forklarer hvorfor CMYK-bilder toner ned på trykk.
Hvordan fargehjulet hjelper til med å identifisere fargevalg
Fargeskjemaer bidrar til å skape en ønsket visuell effekt. Illustratører, kunstnere og designere bruker fargehjulet til å identifisere ulike fargeskjemaer. Fargehjulet er også en del av fargeteorien – troen på at spesifikke farger fungerer best sammen.
1. Komplementært fargevalg
Komplementære fargeskjemaer består av to farger plassert overfor hverandre på fargehjulet. Komplementærfarger har ofte høy kontrast og inkluderer blå og oransje, gul og lilla, og rød og grønn.
2. Delt-komplementært fargeskjema
Det delte komplementære fargeskjemaet er en variant av det komplementære fargeskjemaet. Den blander en grunnfarge sammen med to farger ved siden av komplementet.
Et eksempel er å bruke blått som grunnfarge og rød-oransje og gul-oransje som tilstøtende farger. Den høye kontrasten forblir intakt, men har en mer dempet effekt.
3. Monokromatisk fargeskjema
Du trenger forskjellige nyanser og nyanser av samme farge for å lage et monokromatisk fargeskjema. Det bidrar til å skape et sammenhengende, harmonisk, men likevel minimalistisk utseende. Ulike nyanser av gult eller blått er vanlige eksempler.
4. Analogt fargeskjema
Det analoge fargeskjemaet har farger som er i en gruppe på hjulet. Siden den bruker farger ved siden av hverandre, er den endelige fargen ganske forutsigbar. Noen av variantene produserer opptil fem farger.
Det analoge fargeskjemaet bruker ofte to farger på hver side av basen for å utgjøre hele oppsettet. Oppsettet bruker samme fargefamilie og ofte dempede fargetoner.
5. Triadisk fargevalg
Det triadiske fargeskjemaet bruker tre jevnt plasserte farger rundt fargehjulet. Trefargekombinasjonen gir mange fargetonevariasjoner med høy kontrast. Eksempler på fargeskjemaet inkluderer rødt, blått og gult, eller lilla, grønt og oransje.
6. Tetradisk fargeskjema
Det tetradiske fargevalget kombinerer fire farger ved siden av hverandre på hjulet. Det skaper en dristigere farge med mer visuell interesse, men kan være utfordrende å balansere.
7. Nøytralt fargevalg
Ordningen bruker nøytrale farger som beige, svart, hvit og grå. Nøytrale farger skaper en beroligende atmosfære, men dårlig balansering gjør dem monotone. Å blande nøytrale farger med en lys aksentfarge skaper en mer levende bakgrunn.
Hvis du liker siden vår, del gjerne med vennene dine & Facebook
