Fargeteori er et sett med ideer rundt farger som gir veiledning for å velge og blande farger på en harmonisk måte for å produsere en viss visuell effekt. Å bruke verktøy som de som er utviklet fra fargeteori er en av de mest effektive måtene å velge farger til hjemmepaletten på.
På mange måter er farger et abstrakt og subjektivt begrep. Fargeteori er et praktisk forsøk på å kvantifisere farger på en måte som skaper brukbare modeller for utøvere av visuell kunst, som grafiske designere, kunstnere og interiørarkitekter.
Utvikling av fargeteori
Mennesker har alltid vært fascinert av farger. Historikere har dokumentert ideer rundt bruk og blanding av farger i eldgamle skrifter fra Aristoteles og Ptolemaios. En mer systematisk tilnærming til å tenke på farger utviklet seg under renessansen med kunstnere som Leonardo da Vinci og Michaelangelo. Disse mennene tenkte nøye over fargebruken deres og effekten fargen har på menneskelige følelser.
Fargeteori tok et stort skritt fremover med arbeidet til Sir Isaac Newton. Han studerte separasjonen av lys i det synlige fargespekteret. Ved å bruke fargene rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo og fiolett skapte han det første fargehjulet. Basert på Newtons videre eksperimenter med lys, la han merke til at rødt, blått og gult blandet sammen skapte hvitt lys. Han utpekte disse som primærfarger som du kunne lage alle andre farger av. Denne ideen er strengt tatt ikke nøyaktig, men den har ledet måten fargeteorien har utviklet seg for billedkunstnere.
Andre fargemodeller har dukket opp over tid ettersom vitenskapen har hjulpet oss å forstå hvordan vi visualiserer farger. Tyske og engelske forskere på 1800-tallet foreslo nye primærfarger basert på menneskets visuelle oppfatning av farger. Ved å bruke denne standarden er rød, grønn og blå bedre primærfarger. Moderne utskrift og digitale medier bruker denne modellen sammen med den mer nylig utviklede modellen som bruker cyan, magenta og gul (CMY) som primærfarger. Selv om disse senere fargemodellene kan produsere et bredere spekter av farger, er tradisjonell fargeteori fortsatt basert på Newtons første primærfarger: rød, gul og blå.
Fargehjul
Fargehjulet, som først ble skapt av Newton, er en visuell representasjon av fargenyanser som er tilstede i det synlige lysspekteret. Et fargehjul er et verktøy som hjelper deg å se forholdet mellom primær-, sekundær- og tertiærfarger. Det er tolv farger på et tradisjonelt fargehjul; tre primærfarger, tre sekundærfarger og seks tertiærfarger.
Primærfarger – Dekorative kunstnere som malere og interiørdesignere anser rødt, blått og gult som primærfargene. Dette er grunnlaget som de henter alle de andre fargene fra. Sekundærfarger – Kunstnere lager sekundærfargene oransje, lilla og grønt ved å blande to primærfarger: rød og blå for å lage lilla, blå og gul for å lage grønn, og gul og rød for å lage oransje. Tertiære farger – Du kan lage tertiære farger ved å blande en primærfarge med en sekundærfarge. For eksempel, hvis du blander blått med grønt, lager du blågrønt.
Fargetemperatur
Betegnelsen av farger som enten "varme" eller "kule" ble en viktig del av fargeteorien på 1700-tallet. I Johann Wolfgang von Goethes Theory of Colors, publisert i 1810, delte han farger inn i varme og kjølige basert på de fargene han assosierte med varme (rød, oransje og gul) og de han assosierte med kulhet (grønn, blå og fiolett) .
Betegnelsen av temperaturer for farger er fortsatt en viktig del av fargedesign i dag. Vi tenker på varme fargetoner som mer aktive. Rødt, oransje og gult er symboler på energi, kraft og kreativitet. Selv vitenskapelige studier har målt hvordan disse fargene gir energi og aktiverer oss. Fargeteoretikere kaller varme farger "fremme" fordi de virker mer aktive i design.
Kule farger som blått, grønt og lilla fremmer ro og fred. Fargeutøvere kaller disse fargene "avtar". Vi bruker disse fargene for å skape en avslappende atmosfære som gjør sinnet og ånden roligere.
Skape fargeharmoni med fargehjulet
Fargehjulet er det viktigste verktøyet som interiørdesignere bruker for å utvikle fargeharmoni innenfor et gitt rom. Fargeharmoni er en måte å skape en positiv menneskelig respons på et design.
Mens menneskelige reaksjoner er kompliserte og basert på kultur, alder, smak og humør, har fargeharmoni-idealene som mål å sammenkoble farger som balanserer hverandre og skape hyggelige sammenstillinger som appellerer til et bredt spekter av mennesker. Noen vanlige måter designere kombinerer farger på er basert på komplementære, analoge, triadiske og monokromatiske fargeskjemaer.
Komplementære fargevalg
Komplementære fargeskjemaer parer farger som er overfor hverandre på fargehjulet. Disse inkluderer blått med oransje, rødt med grønt og gult med lilla. Fargeteoretikere mener at denne kombinasjonen er en av de mest dynamiske, men også balanserte ettersom den kombinerer kontrasterende farger, men en varm nyanse med en kjølig nyanse.
Analoge fargevalg
Analoge farger er plassert ved siden av hverandre på fargehjulet. Et analogt fargeskjema kan ha en lignende primær, sekundær og tertiær farge inkludert. Et analogt fargeskjema kan inkludere rød, oransje og rød-oransje. Denne typen fargevalg er lett å lage og er bra for å forsterke en viss følelse. Å bruke en analog fargepalett basert på blå vil generere en generell beroligende effekt.
Triadiske fargevalg
Triadiske fargeskjemaer parer tre farger som er jevnt fordelt rundt fargehjulet. Disse inkluderer blå, gul og rød, eller oransje, lilla og gul. Disse ordningene er balanserte, men også dristige.
Monokromatiske fargevalg
Monokromatiske fargeskjemaer bruker en nyanse av forskjellige nyanser. Et eksempel på et monokromatisk fargeskjema vil være forskjellige nyanser av rødt, inkludert burgunder, valmue og rødme. Med et monokromatisk skjema fungerer det godt å inkorporere lag med teksturer for å forbedre dybden på designet.
Beskrivende termer i fargeteori
Designere bruker beskrivende språk for å beskrive farger i all dens variasjon. Her er noen av de vanligste begrepene de bruker for å beskrive egenskapene til bestemte farger.
Hue – Nyansen er det formelle navnet på en fargefamilie. Disse har en bestemt plassering på fargehjulet og inkluderer rød, oransje, gul, grønn og fiolett. Chroma – Kromet til en farge refererer til dens intensitet. Noen ganger refererer vi til dette som "fargerike" eller fargemetning. Farger med høy kroma er intense og rene. Farger med lav kroma er dempet eller grånet med nøytrale farger. Verdi – Vi bruker ordet verdi for å beskrive lysheten eller lysstyrken til en farge i kontrast til dens mørke. Fargeteori representerer en fargeverdi på en skala fra hvit til svart, der hvit har den lyseste verdien og svart har den mørkeste verdien.
Hvordan fungerer nøytraler i fargeteori?
Fargeteorier anser nøytrale farger som svart, hvitt og grått som akromatiske eller gråtonefarger. Disse fargene har ikke en nyanse og er ikke en del av 12-fargehjulet. Du kan produsere farger av forskjellige nyanser, nyanser og toner ved å blande fargetoner med nøytrale. Nøytrale er nyttige for å dempe intensiteten til ren farge. Kunstnere skaper dempede toner ved å blande rene farger med nøytrale. Interiørdesign beroliger et fargerikt rom med tillegg av lyse og mørke nøytrale farger.
Nyanser – Kunstnere produserer forskjellige nyanser av en farge ved å blande den med forskjellige mengder sort. Nyanser – En fargetone er en kombinasjon av en hvilken som helst ren farge med varierende mengder hvitt. Toner – Du kan produsere en spesifikk tone ved å blande en ren farge med grått eller med en kombinasjon av svart og hvitt.
Tips for bruk av fargeteori i interiørdesign
Interiørdesignere forstår hvordan man bruker fargeteori effektivt for å skape en sammenhengende fargeide for hjemmet ditt. Her er noen ideer for å hjelpe deg med å vurdere hvordan du kan omsette disse teoriene i praksis.
Vurder din plass
Det er viktig å først vurdere rommet eller området du ønsker å dekorere. Tenk på stemningen du ønsker å skape, samt mengden lys rommet får, klimaet i området ditt, aktivitetene som finner sted i området og dine egne preferanser. Å vurdere disse ideene vil bidra til å fokusere designmålene dine.
Se for deg å tenke på soverommet ditt. Det kan være lurt å skape en avslappende stemning, så du bør vurdere beroligende farger som blått eller grønt. Bestem de naturlige og kunstige lyskildene på soverommet ditt. Vurder å bruke en lys nyanse av blått eller grønt hvis rommet ditt ikke har mange vinduer og du ønsker å holde rommet lyst og lyst. Til slutt, tenk på dine egne personlige preferanser. Når du vurderer blått eller grønt, tenk på hvilken farge du liker best for ditt personlige rom.
Opprette et fargeskjema
Lag et fargeskjema basert på fargehjulet ved å bruke grunnfargen du bestemmer for hvert rom. Tenk på enten en eller to aksentfarger for å støtte grunnfargen din. For et blått rom, vurder en komplementær nyanse av oransje hvis du vil legge til litt spenning til rommet ditt. Eller vurder en analog farge som grønn hvis du ønsker å forbedre de beroligende egenskapene til rommet.
Uansett hvilke farger du bestemmer deg for, er en enkel måte å implementere et trefargeskjema ved å bruke 60-30-10-regelen. Dette betyr at du bør ha den dominerende fargen i 60 % av rommets farge, en sekundærfarge i 30 % og en annen støttefarge i 10 %.
Sørg for at rommene flyter med hverandre. Det er best å lage et overordnet fargevalg for hele hjemmet ditt før du begynner. Men selv om du ikke gjør dette, sørg for at hvert påfølgende rom du designer fungerer med de andre rommene dine. Dette er spesielt viktig hvis du har en åpen planløsning eller hvis rommene dine er synlige for hverandre.
Eksperimenter med tekstur og mønster
Uansett hvilket fargevalg du velger, kan du skape variert interesse ved å legge mønstre og teksturer på lag. Denne variasjonen skaper en dybde som er viktig i interiørdesign av profesjonell kvalitet. Lagdelingsteknikker inkluderer bruk av ulike teksturer av stoffer på møbeltrekk, gardiner og puter. Tepper er nyttige for å definere plassen din, og du kan legge til nye teksturer som sjøgress eller ull til designet ditt. Legg til nye mønstre og farger til rommet ditt med morsomme tapetdesign eller gulvfliser.
Lag et fokuspunkt
Det er nyttig når du designer et rom, til å begynne med et fokuspunkt. Et fokuspunkt er en måte å gi et visuelt anker i rommet. Fokuspunkter gir også en følelse av balanse og et hierarki som bestemmer strukturen i rommet. Dette kan være en fokusvegg, et grunnleggende møbel som en sofa eller sengegavl, utsikten utenfor et vindu eller et stort kunstverk på veggen. Bruk fokuspunktet til å understreke fargeideen til rommet og la de andre romelementene støtte det.
Hvis du liker siden vår, del gjerne med vennene dine & Facebook
