Med et villedende beskjedent ansikt til verden, har Cocoon House skyhøye tak, en luftig og åpen atmosfære og spektakulære lysspill overalt. Ligger i Long Island, New York, ble huset designet av near studio-gründer Nina Edwards Anker. Boligen utnytter beliggenheten maksimalt samtidig som den skaper et privat og miljøvennlig hjem for beboerne.
Navnet på det LEED-sertifiserte huset kommer fra formen, som har avrundede vegger som vender mot nabohusene i nord og vest og gir et høyt nivå av privatliv for beboerne. På den andre siden av huset vender imidlertid en glassfasade mot sør, som slipper inn i havbrisen og gir vidstrakt utsikt. Med en ukonvensjonell form tror du kanskje at den ikke passet inn i den lokale arkitekturen, men den mesterlige utformingen kledde huset i sedertre helvetesild som naturlig går i ett med materialene som brukes i hele det historiske nabolaget. Det utnytter også miljøteknologier, inkludert solcellepaneler, for å redusere miljøpåvirkningen og forbedre livene til huseierne.
Interessant nok ble designet faktisk drevet av unike stedforhold. Bygget i en L-form, har hjemmet et fotavtrykk på bare 1730 kvadratmeter, delvis på grunn av lovkrav om å være 150 fot fra radius av våtmarker og minst 35 fot fra tilstøtende eiendommer. De to fløyene til huset er 16 fot høye og åpner ut mot et uforstyrret landskap som vender mot havet i sør og øst. Dette gjør også at glassfasaden kan gi en passiv oppvarmingsgevinst. Dessuten bidrar den termiske massen til de tykke veggene på motsatt side, som er støttet av en tømmerstruktur, til å redusere fuktighet og holde på varmen. Enkel og naturlig landskapsforming over hele eiendommen minimerer også vedlikeholdet.
Den store glassfasaden er faktisk sammensatt av skyvedører som åpner seg for å koble til utendørshagen og havet utenfor. Dette er en av de passive funksjonene som utnytter det naturlige landskapet for å opprettholde en behagelig temperatur i huset. Når de er åpne, bringer skyvedørene inn sørlig bris fra Atlanterhavet, og bidrar til å lette sommervarmen. I tillegg kutter bruken av interiørskjermer omtrent 50 prosent av solvarmen. Omvendt, om vinteren, trekker glassfasaden varme fra solen for å holde interiøret varmt.
Minimalistisk innredning understreker roen og luftigheten i rommet mens en nøytral fargepalett hindrer interiøret i å konkurrere med landskapet. Dessuten er siktlinjene klare i hele rommet, noe som sikrer at fokus er på utsikten og naturlige elementer utendørs.
Den åpne planløsningen inkluderer et elegant, skjult kjøkken hvor alle hovedelementene hovedsakelig er forkledd bak skap som er fri for synlig maskinvare. den hvite fargen og lave profilen gjør at den smelter sømløst inn i veggene og skaper et ubrutt visuelt.
Fordi baksiden av huset er kledd i glass, la designeren til gjennomskinnelige fargede takvinduer som lar sollys filtrere gjennom og kaste fargerike, skiftende skygger overalt. Lyset reflekteres også fra de reflekterende bassengene og kommer opp igjen gjennom fasaden. Ifølge Edwards Anker er de fargerike takvinduene langs soveromsgangen basert på Goethes fargeteori, som senere ble brukt av 1800-tallsmaleren JM William Turner i hans arbeider som skildrer sollys over vann.
Langs hele soveromsfløyen av huset endres fargene fra vermilionrød over hovedsoverommet, ment å fremkalle solnedgang og hvile, til dyp gul, som formidler glede og aktivitet og er installert nærmest stuen. Den helhvite paletten er det perfekte lerretet for de geometriske skyggene av farget lys som reflekterer over interiøret. Dette gjøres mer dramatisk ved at den gatevendte siden av boligen kun har noen få små vinduer. Ettersom dagslyset endrer seg i løpet av dagen, skaper det en solrytme som markerer timer og årstider for beboerne i hjemmet. Edwards Anker hadde til hensikt at de skiftende fargene og mønstrene skulle være som et filmlerret, med lys og skygger som beveger seg over den avrundede bakveggen.
Hovedsoverommet ligger i enden av soveromsfløyen og har en spektakulær utsikt over bakgården gjennom det store, buede vinduet. Til venstre er fargene takvinduer synlige og de geometriske skyggene de kaster over sengen. Med den uvanlige formen på rommet og vinduet er innredningen ren og minimal for å fokusere oppmerksomheten på utsikten.
Soverommet er knyttet til badet bak ved hjelp av en trekantet badekaromslutning som også ser ut av vinduet til utendørs. Glassdører bak karet stenger den av fra resten av badet. Et design som dette gjør mest mulig ut av utsikten, som huseierne kan nyte fra sengen eller badekaret. Også her holder en stort sett hvit og nøytral fargepalett at rommet føles ganske Zen-aktig.
Til og med badet forsterkes av de fargerike skyggene som spiller over gulvet fra takvinduene. Dette dusjområdet kobles til utsiden gjennom en skyvedør, noe som betyr at det er mulig å gå direkte inn i dusjen og inneholde sand og eventuelt søl til dette lettvaskede området. Når det er et hav i nærheten – spesielt med barn i huset – er denne typen design en gudegave.
Plasseringen av soverommet skaper også et privat fristed om kvelden, hvor de som slapper av inne kan nyte refleksjonen fra bassenget samt den beroligende stillheten i rommet.
De fargede takvinduene er synlige fra utendørs og denne utsikten viser hvordan bassenget omkranser soveromsfløyen til hjemmet. I motsatt ende hvor boarealet er, gir en flislagt uteplass uteplass for bespisning eller underholding.
Også i soveromsfløyen har to ekstra soveplasser plass til seng, lukket bod og stige til hems mellom de to rommene. Fargene som brukes til sengetøy gjenspeiler fargene som finnes i takvinduene, og skriver hele fargeskjemaet sammen.
Hvis du liker siden vår, del gjerne med vennene dine & Facebook
